Feminism in the United States
| Subclass of | Feminism |
|---|---|
| Facet of | Feminism |
| Lesdi | Dowlaaji Dentuɗi |

Feminism ina fadi siifde, tabitinde, e daranaade ngonka potal hakkeeji politik, faggudu, pinal e renndo wonande rewɓe . Nde waɗii batte keewɗe e politik Amerik . Feminism e nder leyɗeele dentuɗe Amerik ina heewi fecciteede e sahaaji : feminism gonɗo e mbaydi adanndi, mbaydi ɗiɗmiri, mbaydi tataɓiri e mbaydi nayaɓiri .
Haa e hitaande 2025, leyɗeele dentuɗe Amerik ina ngondi e 42ɓo e nder winndere ndee to bannge potal rewɓe e worɓe, e wiyde ciimtol winnderewol ngol Fedde Faggudu Adunaare yaltini .
Wakkati
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Feminism gonɗo e mbaydi adanndi
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Waɗde, mbaydi adanndi rewɓe e nder leyɗeele dentuɗe Amerik fuɗɗii ko e batu Seneca Falls, batu gadano ngam hakkeeji rewɓe, yuɓɓinaangu to jumaa Wesleyan to Seneca Falls, New York, ñalnde 19 e 20 sulyee 1848.
Koolol Seneca Falls ngol ummorii ko e humpitooji Elizabeth Cady Stanton e Lucretia Mott e nder batu winndereewu haɓaade maccuɗaagu to Londres e hitaande 1840. Koolol ngol salii jooɗaade e Mott e rewɓe woɗɓe nulaaɓe Amerik sabu jinnaaɓe mum en. Stanton, jom suudu suka debbo jom suudu haɓantooɗo maccungaagu, e Mott, waajotooɗo Quaker e veteran reforme, kaaldi ko fayti e noddude batu ngam ƴeewtaade ngonka e no rewɓe mbaɗirtee. [1]
Feminism caggal wolde adunaare ɗimmere
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Hare adunaare ɗimmere addani rewɓe ɓeydaade heewde e nder golle, kadi addani rewɓe waɗde golle baɗɗe faayiida e nder fannuuji gaadanteeji worɓe. [2] Tuggi 1940 haa 1945, limoore rewve e nder golle ummiima e 28% haa 37%. Ɓooygol worɓe e nder galleeji addani rewɓe heewɓe ƴettude golle e nder sanɗaaji : e hitaande 1943, 1/3 gollotooɓe e nder sanɗaaji Boeing to Seattle ko rewɓe. E wiyde daartoowo biyeteeɗo Jane Marcellus, rewɓe ina keɓa waylo waylo ngo meeɗaa yiyeede e yettoore renndo, nde tawnoo ɓe njettaama ko ɓe waawɓe e hakkillaaji. Ɗum ina yeru e nder jaayɗe ko wayi no Rosie the Riveter ‘Eɗen mbaawi waɗde ɗum!’. Slogan e tagoore 1941 debbo kaawis. Ngolɗoo naatgol rewɓe e nder golle e hollirde ɗum en no moƴƴi e nder jaayɗe, addani rewɓe heewɓe yiyde laabi ɓurɗi heewde e rewɓe galleeji.
Kono ngool firo juutngo e doole rewɓe ko huunde nde alaa ɗo haaɗi, nde yiɗaa juutde. Rewɓe ɓaleeɓe ko kamɓe ngoni cakkitiiɓe ƴeewteede ngam golle e nder sanɗaaji njoɓdi toowndi. Rewɓe afriknaaɓe Ameriknaaɓe ina ngondi e golle galleeji fotde 3–7 dolaar e yontere so yerondiraama e rewɓe ɓaleeɓe ina keɓa fotde 40 dolaar e yontere e nder usineeji. Yanti heen, propagandeeji ko wayi no Rosie the Riveter ina kollita miijo juutngo e rewɓe gollotooɓe : ɓaleeɓe, belɓe, e yiɗde leydi mum en wonaa haajuuji faggudu. Wonande rewɓe ɓaleeɓe e rewɓe gollotooɓe, wolde adunaare ɗiɗmere waylaaki darnde maɓɓe faggudu walla renndo. [3] Heewɓe e rewɓe naatɓe e golle ngarti e fannu galleeji caggal wolde. Jaayndeeji gollorɗi ko wayi no Bo’s Whistle ina njuɓɓina rewɓe e ɗemngal jokkondire e ko wayi no oddities e nder fannu gollordu worɓe.