Jump to content

Helena Hakena

Iwde to Wikipedia
Helena Hakena
ɓii aadama
Jinsudebbum Taƴto
Ɓii-leydiyankaakuPapua New Guinea Taƴto
InndeHelen Taƴto
Ɗuubi daygo13 Siilto 1955 Taƴto
Sana'ajingaɗoowo siyaasaje Taƴto

Helen Samu Hakena (jibinaa ko Gogohe, jibinaa ko 13 Septemmba 1955) ko yuɓɓinoowo e kampaañ ngam jam e hakkeeji rewɓe ummoriiɗo Boganville, Papouasie-Nouvelle-Gine.[1] E hitaande 1992 o wondi e sosde fedde ƴellitaare rewɓe Leitana Nehan ngam wallitde artirde jam e duunde ndee.[1][2] Fedde nde ina wallita e ballal neɗɗankaagal, ina rokka porogaraamuuji jaŋde ko faati e jam, geɗe renndo e ƴellitaare renndo, ina daranii hakkeeji rewɓe e sukaaɓe. E hitaande 2000 golle fedde nde njaɓaama e njeenaari jam ujunnaaje Fedde Ngenndiije Dentuɗe, e njeenaari jam Pasifik e hitaande 2004.[1]

Caggal nde jam bayyinaa, Hakena ƴaañii ngam waɗde rewɓe e nder golle ƴellitgol doosɗe leydi e ƴellitgol kaɓirɗe, tawi alaa ko heɓi heen ; rewɓe tato tan naati e Komisariyaa Doosgal Bougainville, hay debbo gooto naatnaa e porogaraam ƴettugol kaɓirɗe.[3]

Hakena kadi ko tergal e fedde Asii Pasifik ngam rewɓe, sariya e ƴellitaare.[4]

ONG e ƴellitaare caggal wolde : Fedde ƴellitaare rewɓe Leitana Nehan, Boganville, nde Peter Ninnes e Bert Jenkins (2006) njuɓɓini, jaaynde ANU.[5]

  1. 1 2 3 "Helen Hakena - Asia Pacific Feminist Forum". apwld.org (in Engeleere). Retrieved 2018-07-10.
  2. "Helen Hakena". Women In Peace (in Engeleere). Retrieved 2018-07-10.
  3. Durham and Gurd, Helen and Tracey (2005). Listening to the Silences: Women And War. Martinus Nijhoff Publishers.
  4. "APWLD Members Sarankhukhuu Sharavdorj and Helen Hakena Speak at APFSD". Asia Pacific Forum on Women, Law and Development (in Engeleere). 2018-04-03. Retrieved 2018-07-10.
  5. Jenkins, Bert; Hakena, Helen; Ninnes, Peter. NGOs and Post-Conflict Recovery (in Engeleere). ANU Press. ISBN 1 9209 4218 1.