Jump to content

Balde Nyalande

Iwde to Wikipedia
balde nyalande
unit of time, UCUM derived unit
Subclass ofEnumeration of 7, time interval Taƴto
Yemrelewru Taƴto
Unit symbolu Taƴto
Measured physical quantityduration Taƴto
Subdivision of this unitbalɗe Taƴto

Balde Nyalande ko yuɓɓo waktuuji fotde balɗe jeeɗiɗi. Ko ɗum woni dumunna kuutorteeɗo e balɗe juutɗe e nder ko ɓuri heewde e leyɗeele winndere ndee. Ñalɗi ɗii ina keewi huutoreede ngam hollirde ñalɗi golle e ñalɗi fooftere, kam e ñalɗi dewal. Yontereeji ina keewi karteede e limlebbi hitaande. Ko ina ɓura jonte 52 tan e nder hitaande. Helmere "yontere" ndee ina waawi kadi huutoreede ngam wiyde feccere e yontere ndee, ko wayi no yontere golle e ñalngu udditgol.

Pine ɓooyɗe ina njoginoo njuuteendi "yontere" ceertunde, ina heen balɗe sappo to Misra e yontere balɗe jeetati wonande Etrusk en. Yontere Etrusk en ko Roomnaaɓe ɓooyɓe njaɓi ɗum, kono caggal ɗuum ɓe ngarti e yontere balɗe jeeɗiɗi, nde yaajinoo e nder Asii hirnaange e Fuɗnaange Mediteraane sabu batte yontere balɗe jeeɗiɗi Kerecee’en, nde jibinii e yontere balɗe jeeɗiɗi yahuud en. E hitaande 321 caggal Iisaa, laamɗo Konstantin mawɗo yamiri yo yontere balɗe jeeɗiɗi e nder laamu Room, ina jeyaa heen waɗde ñalnde alet ñalngu teskinngu.[1][2] Ɗumɗoo noon caggal ɗuum yaaji e nder Orop, caggal ɗuum e nder winndere ndee kala.

Balde nyalande nder Fulfulde yo Jowe didi.[3] Kanje woni:

  1. Altine
  2. Salasa
  3. Alarba
  4. Alhamisa
  5. Jummare/jumbare
  6. Asewe
  7. Alad
  1. Ring, Rosanna (22 January 2021). "A history of time – the story behind our days, weeks, and months". St Neots Museum (in Engeleere). Retrieved 6 January 2023.
  2. Why Are There Seven Days in a Week?. Discover (15 January 2020). Retrieved 2022-10-22.
  3. https://www.masteranylanguage.com/c/r/en/Fula/DaysOfWeek