Balde Nyalande
Subclass of | Enumeration of 7, time interval ![]() |
---|---|
Yemre | lewru ![]() |
Unit symbol | u ![]() |
Measured physical quantity | duration ![]() |
Subdivision of this unit | balɗe ![]() |
Balde Nyalande ko yuɓɓo waktuuji fotde balɗe jeeɗiɗi. Ko ɗum woni dumunna kuutorteeɗo e balɗe juutɗe e nder ko ɓuri heewde e leyɗeele winndere ndee. Ñalɗi ɗii ina keewi huutoreede ngam hollirde ñalɗi golle e ñalɗi fooftere, kam e ñalɗi dewal. Yontereeji ina keewi karteede e limlebbi hitaande. Ko ina ɓura jonte 52 tan e nder hitaande. Helmere "yontere" ndee ina waawi kadi huutoreede ngam wiyde feccere e yontere ndee, ko wayi no yontere golle e ñalngu udditgol.
Pine ɓooyɗe ina njoginoo njuuteendi "yontere" ceertunde, ina heen balɗe sappo to Misra e yontere balɗe jeetati wonande Etrusk en. Yontere Etrusk en ko Roomnaaɓe ɓooyɓe njaɓi ɗum, kono caggal ɗuum ɓe ngarti e yontere balɗe jeeɗiɗi, nde yaajinoo e nder Asii hirnaange e Fuɗnaange Mediteraane sabu batte yontere balɗe jeeɗiɗi Kerecee’en, nde jibinii e yontere balɗe jeeɗiɗi yahuud en. E hitaande 321 caggal Iisaa, laamɗo Konstantin mawɗo yamiri yo yontere balɗe jeeɗiɗi e nder laamu Room, ina jeyaa heen waɗde ñalnde alet ñalngu teskinngu.[1][2] Ɗumɗoo noon caggal ɗuum yaaji e nder Orop, caggal ɗuum e nder winndere ndee kala.
Balde nyalande nder Fulfulde yo Jowe didi.[3] Kanje woni:
- Altine
- Salasa
- Alarba
- Alhamisa
- Jummare/jumbare
- Asewe
- Alad
Hiimoɓe
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]- ↑ Ring, Rosanna (22 January 2021). "A history of time – the story behind our days, weeks, and months". St Neots Museum (in Engeleere). Retrieved 6 January 2023.
- ↑ Why Are There Seven Days in a Week?. Discover (15 January 2020). Retrieved 2022-10-22.
- ↑ https://www.masteranylanguage.com/c/r/en/Fula/DaysOfWeek