Cheryl Clarke
| Jinsu | debbum |
|---|---|
| Ɓii-leydiyankaaku | Dowlaaji Dentuɗi |
| Innde | Cheryl |
| Innde ɓesngu | Clarke |
| Ɗuubi daygo | 16 Duujal 1947 |
| Ɗoforde | Washington, D.C. |
| Sana'aji | poet, writer, women's rights activist, educator |
| Employer | Rutgers University |
| Archives at | Schomburg Center for Research in Black Culture |
Cheryl L. Clarke (jibinaa ko Washington D.C., ñalnde 16 Maayu 1947)[1] ko jimoowo, binndoowo, jannginoowo, e daraniiɗo renndo rewɓe ɓaleeɓe Ameriknaajo. Bursi makko ɓuri teeŋtude ko e binndol rewɓe Afriknaaɓe-Ameriknaaɓe, e feminism lesbiyanke ɓaleejo, e dille ñeeñal ɓaleeɓe to leyɗeele dentuɗe Amerik.
Ko ɓuri duuɓi 40, Clarke woniino sosɗo Direkteer Geɗe Renndo Ceertuɗe e Kuule Lesbiyen/Gay, caggal ɗuum Ofis Jaŋde Njuɓɓudi Renndo e Renndooji LBT, to Duɗal Jaaɓi-haaɗtirde Rutgers.[2][3] O jokki jokkondiral janngingol e Faculté Graduate de la Departement des études des femmes et des généraux, hay so tawii o woppii kuugal. Yanti heen, Clarke ina gollina e yiilirde fedde wiyeteende Newark Pride.[4]
Nguurndam e jaŋde puɗɗade
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Ɓiɗɗo debbo James Sheridan Clarke, gonɗo e wolde adunaare ɗimmere,[5] e Edna Clarke, Cheryl Clarke jibinaa, mawni ko to Wasinton, e nder dumunna mo dille jojjanɗe aadee Amerik ɓuri mawnude, gooto e miñiraaɓe rewɓe nayo e miñi mum gorko. Galle oo ko katolik, iwdi jiyaaɓe rimɗinaaɓe, egguɓe to laamorgo leydi ndii caggal wolde hakkunde leyɗeele. Jibnaaɓe ɓee fof ko gollotooɓe laamu, winnditiiɓe Demokaraat en.
Nde o heɓi duuɓi 13, Clarke taƴi laawol piket ngol daraniiɓe afriknaaɓe-ameriknaaɓe seppooɓe ngam seerndude yimɓe to Woolworth to 14th Street. Nde o arti galle, yumma makko, tergal senndikaa tiiɗngal, wiyi mo hoto o meeɗ taƴde piket, o janngina mo darnde kuugal toowɗe e nder dille jojjanɗe aadee. E duuɓi 16, Clarke jaɓaama e jibnaaɓe mum ngam tawtoreede marse 1963 to Washington ngam kuugal e ndimaagu e maɓɓe. Ñalnde heen ko adii seppo ngoo, e nder laawol makko dow wuro ngam heɓde humpitooji ko faati e laawol ngol, o hawri e Martin Luther King Jr., mo o waɗata konngol makko "I Have a Dream" ñalnde heen.[6]
Clarke janngii duɗe parrochial to diiwaan Columbia, o naati duɗal jaaɓi haaɗtirde Howard e hitaande 1965. O heɓi B.A. e binndol Inngilankore e hitaande 1969. Caggal ɗuum, o naati duɗal jaaɓi haaɗtirde Rutgers, o timmini Master makko e hitaande 1974, Master makko e kuugal renndo e hitaande 1980, o heɓi PhD makko e hitaande 2000.[7] Ko ɓuri heewde e oon sahaa, o golliima kadi e Rutgers, o fuɗɗii kuugal makko toon ko e hitaande 1970 e nder porogaraam duɗal jaaɓi haaɗtirde Urban.[8] E hitaande 1992, o wonii gardiiɗo sosɗo geɗe renndo ceertuɗe e kuule Lesbiyen/Gay, caggal ɗuum wonti Biro Jaŋde Nuunɗal Renndo e Renndooji LGBT.[8] O woniino gardiiɗo janngooɓe to duɗal jaaɓi haaɗtirde Livingston to duɗal jaaɓi haaɗtirde Rutgers tuggi 2010 haa 2013, nde o woppi kuugal.[8]
Bindi
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Clarke woni binnduɗo defte joy jimɗi: Narratives: Poèmes dans la tradition des femmes noires (ko adii fof ko kanko yaltini ɗum e hitaande 1981, nde Kitchen Table: Women of Color Press renndini ɗum e hitaande 1982); ngam Defte Firebrand, Wuurde no lesbiyanke nii (1986), Pitch ɓuuɓɗo (1989), e Yiɗde jarriborde (1993); e ngam kuugal Konngol, E Taƴre Am Timmunde (2016).[9][10] O yaltini kadi Caggal Makka — Rewɓe yimooɓe e dille naalankaagal ɓaleeɓe (Jaaynde Duɗal Jaaɓi-haaɗtirde Rutgers, 2005), e Ñalɗi njiylawu moƴƴo: Binndi e Yimre, 1980–2005 (Carroll & Graf Publishing, 2006), deftere nde holliri duuɓi 25 bayyinaango wri.[11]
Clarke golliima e fedde winndiyaŋkoore wiyeteende Conditions, deftere lesbiyankoore adannde, o yaltinaama e nder defte binndaaɗe, jaayndeeji, jaayndeeji, e jaayndeeji keewɗi, ina jeyaa heen Conditions, Ooɗoo ponto ina wiyee caggal am, Sukaaɓe rewɓe galle, Ganndo ɓaleejo, Ƴeewndo Kenyon, e Gay Community News.[12][11][13] Binndanɗe Clarke, "Lesbianism: An Act of Resistance" e "Waasde Waylude: Homophobie e nder renndo ɓaleejo", yaltinaaɗe e ndeeɗoo ponto wiyeteeɗo Back am e Home Girls, ina keewi naatde e jaŋde rewɓe, jaŋde ɓaleeɓe, e jaŋde Inngilankore.[14]
"Lesbinism: kuugal cemmbiɗngal" (1981)
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Cheryl Clarke woni binnduɗo deftere "Lesbianism: une acte de résistance", yaltunde e hitaande 1981 e nder deftere rewɓe wiyeteende Oo ponto wiyeteeɗo ɓalewol am: binndanɗe rewɓe radikal en ɓaleeɓe.[11] Ko ɓuri teeŋtude e naatgol binndol ngol ko yaajtinde cate hol limtoowo lesbiyanke e hol ko woni lesbiyanke. So wonaa siftinde lesbiyanke tan ko debbo jokkondirɗo e rewɓe woɗɓe, Clarke ina teeŋtina wonde "alaa sifaa lesbiyanke gooto, alaa sifaa jikku lesbiyanke gooto, alaa sifaa gooto jokkondiral lesbiyanke."[15] Miijo "lesbiyanke" ko jokkondire, o waɗii nokku ngam rewɓe jokkondirɓe e woɗɓe kono label emo. Ko noon kadi, o firti lesbiyankaagal "hono feere miijo, politik, e filosof ngam rimɗinde rewɓe fof e njiimaandi heteroseksual."[15] Nde tawnoo o miijii lesbiyankaagal ina luulndii njiimaandi worɓe e doole heteroseksual, o siftini ɗum ko reentaade debbo e nder nguurndam mum, no fotiri fof.
"Waasde waylude: Homofobi e nder renndo ɓaleejo" (1983)
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Deftere 1983 wiyeteende Home Girls: A Black Feminist Anthology ina waɗi heen gooto e binndanɗe Clarke, tiitoonde mum ko "Waasde waylude: Homophobie e nder renndo ɓaleejo". ndeeɗoo winndannde ko ƴeewndo binndol, ina heen ƴeewndooji LeRoi Jones, 1961, Macho ɓaleejo e miijo debbo ɓurɗo mawnude (1979) mo Michele Wallace winndi, e Ain’t I a Woman (1981) mo bell hooks winndi. Clarke wiyi wonde homofobi wonaa tan e renndo ɓaleejo, kono ina hollita pinal homofobi ɓurngal mawnude. Ndeeɗoo feccere ina feewti e worɓe ɓaleeɓe, ɓe Clarke wiyi ina duumoo homophobie e miijooji supremacist ɓaleeɓe, luulndiiɗi ɓaleeɓe, ko wayi no jinnaaɗo e jokkondiral, ko ɗum feere ngam ɓeydaade welde e Amerik ɓaleeɓe. O ñiŋii teeŋti noon "gorko ɓaleejo hakkille" ngam wonde danndoowo mo addanta renndo ɓaleejo ndimaagu e laawol jokkude homophobie ngam ñaawde lesbiyen ɓaleejo ko bonnata ɓesngu ɓaleejo e ngenndi ɓaleejo.[16] Ko ɓeydi heen, Clarke hollitii wonde rewɓe ɓaleeɓe jogiiɓe hakkillaaji ina njaltina lesbiyen ɓaleeɓe e nder jaŋde mum en, kadi ina njeddi rewɓe lesbiyen ɓaleeɓe—"homophobia by omission". Toowgol e ittugol rewɓe lesbiyen en ɓaleeɓe e nder dille ndimaagu ɓaleeɓe, e wiyde Clarke, ko huunde nde alaa ɗo haaɗi, tee ko e haɓaade e ittude homophobie tan renndo ɓaleejo heɓata ndimaagu.[17]
Clarke joofniri ko wonde ɓaleeɓe ina poti daranaade ittude njiyaagu e nder renndo ngo, tawa ina mbaɗa yeewtere e daraniiɓe ndimaagu gaynaako e lesbiyanke, ina njannga e politik gaynaako en, ina kaɓa e jikkuuji njiyaagu nder renndo e yaasi, e faamde no ɗiin jikkuuji kaɗirta ndimaagu timmungu.
Diɗɗal Naalankaagal ɓaleeɓe
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Diɗɗal naalankooɓe ɓaleeɓe waɗii hakkunde 1965 e 1975, e jokkondiral tiiɗngal e diɗɗal doole ɓaleeɓe, e yiɗde miijaade politik hirnaange e estetikaaji pinal.[18] Ummital e ndee dillere kadi ko naatgol rewɓe kam e naalankooɓe queer, tawi heen geɗal ko batte ñiŋooje dillere ndee e yimɓe teeŋtuɓe, haa arti noon e Clarke, teeŋtinoowo darnde naalankaagal ɗeen pelle. E nder kuugal makko Caggal Makka, Clarke hollitii rewɓe yimooɓe e winndooɓe e waɗde jikkuuji queer e hakkunde daartol makko fiction revolutionnaire.[18] Hono no Black Arts Movement nii, ko heewi e kuugal Clarke e nder binndol e nder kuugal mum ina taarii miijo yiyngo,[19] kono e ɓurde jokkondirde e debbo ɓaleejo queer.[18]
Ummatore
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Clarke golliima e nder dipiteeji keewɗi e pelle renndo, ina jeyaa heen Fedde Rewɓe New York ngam Haɓaade Rafi (1985), Fedde Rewɓe New Jersey e Sida, Fedde Janngirɗe Lesbiyen e Gay to Duɗal Jaŋde CUNY, e Fooyre Lesbiyen Astraea ngam Ñaawoore. O wonii tergal e Yiilirde Ngenndiire Newark Pride Alliance, fedde nde wonaa laamuyankoore, daraniinde wallitde e porogaraamuuji LGBTQ to Newark.
Clarke ina hoɗi to wuro Jersey, to leydi New Jersey.[6] E wondude e jom suudu makko, Barbara Balliet, ko kanko woni jom suudu defte biyeteeɗo Bleinheim Hill, defterdu defte to Hobart.[20]
Koolol rewɓe winndooɓe Hobart
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]Koolol rewɓe winndooɓe Hobart sosaa ko e hitaande 2013 e juuɗe Clarke e miñi mum debbo Breena Clarke, tawi ko e dow rewɓe winndooɓe baylaaɗe.[21] Kala lewru settaambar, ndee fedde ina rokka kuugal jaŋngugol e binndol, kollirɗe naalankaagal, e yeewtereeji.[21]
Kuugal
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]- Narratives: Poems in the Tradition of Black Women (1983)
- Living as a Lesbian (1986)
- Humid Pitch (1989)
- Experimental Love (1993)
- By My Precise Haircut (2016)
- Clarke, Cheryl (2024-08-15). Archive of Style. Evanston, Illinois: Triquarterly Books. ISBN 978-0-8101-4760-7.[21]
Tuugnorgal
[taƴto | taƴto ɗaɗi wiki]- ↑ Manheim, James M. "Clarke, Cheryl 1947–". Encyclopedia.com. Retrieved November 13, 2024.
- ↑ Allen-Lee, Nia; Fernández, Katerin (December 5, 2012). Eppes, Mariah (ed.). "An Interview with Cheryl Clarke" (PDF). Institute for Women's Leadership at Rutgers University. Retrieved June 24, 2022.
- ↑ "Cheryl Clarke". Rutgers School of Arts and Sciences, Women and Gender Studies. Archived from the original on December 8, 2015. Retrieved December 4, 2015.
- ↑ Gumbs, Alexis Pauline (October 4, 2012). "In Praise of the Never Straight". The Feminist Wire. Retrieved December 4, 2015.
- ↑ "James Clarke obituary notice". The Washington Post. January 9, 2009. Retrieved December 4, 2015 – via legacy.com.
- 1 2 Potter, Claire. "We Still Want Jobs and Freedom Now: An Interview with Cheryl Clarke". OutHistory.org. Retrieved December 4, 2015.
- ↑ "CV". Cheryl Clarke. Archived from the original on December 8, 2015. Retrieved December 4, 2015.CS1 maint: unfit url (link)
- 1 2 3 Rizzi, Kathryn Tracy; Kaplan, Joseph (September 21, 2018). "Clarke, Cheryl". Rutgers Oral History Archives. Retrieved 2024-11-13.
- ↑ Blackman, Marci (December 19, 2023). "Cheryl Clarke: Interview". Mosaic Literary Magazine (in Engeleere).
- ↑ Clarke, Cheryl (2016). By My Precise Haircut (in Engeleere). Word Works. ISBN 978-1-944585-01-3.
- 1 2 3 "Clarke, Cheryl". www.lesbianpoetryarchive.org. Retrieved 2024-11-13.
- ↑ "Cheryl Clarke papers". archives.nypl.org. Retrieved November 13, 2024.
- ↑ "Cheryl Clarke | Kenyon Review Author". The Kenyon Review (in Engeleere). Retrieved 2024-11-13.
- ↑ "Manifestos for analysis – Queer Theory". Digital Scholars at Rochester (in Engeleere). 2018-02-02. Retrieved 2024-11-13.
- 1 2 Clarke, Cheryl (1981). "Lesbianism: an Act of Resistance". This Bridge Called My Back: Writings by Radical Women of Color: 129.
- ↑ Smith, Barbara (1983). Home Girls: A Black Feminist Anthology. Rutgers University Press. p. 201.
- ↑ Smith (1983). Home Girls: A Black Feminist Anthology. pp. 197–208.
- 1 2 3 Avilez, GerShun (2012). "Queering The Black Arts Movement". Oxford African American Studies Resource. Retrieved June 24, 2022.
- ↑ Love, Bettina L. (Sep 2016). "'No there is nothing wrong with your eyes, my letterhead is indeed crooked': An introduction to the study of Black and Brown lesbian educators". Journal of Lesbian Studies. 21 (4): 371–374. doi:10.1080/10894160.2016.1162546. PMID 28632079. S2CID 205753962. Retrieved June 24, 2022.
- ↑ "About". Bleinheim Hill Books. Retrieved November 13, 2024.
- 1 2 3 "Hobart Festival of Women Writers". NOW. Retrieved June 24, 2022.